Mye er usikkert før en finalen i Champions League. Alt kan skje, men en ting vet vi alle helt sikkert, vinneren er ikke skikkelig kåret før pokalen er løftet. Det mange IKKE vet er at dette «konseptet» er noe fotballen har rappet direkte fra nattverden i kirken.
Fotballen er kanskje den idretten i verden som har flest ritualer knyttet til seg, og hvor disse ritualene ikke bare er knyttet til nasjonen eller en bestemt religion, men fotballen i seg selv. Ingen andre steder er nettopp dette like mye brukt og dyrket som i Champions League. Lagene går ut på banen i «prosesjon» mens en gruppe barn innvier «gudstjenesten» med å blafre med et enormt klede av turneringens logo midt i midtsirkelen. Deretter stiller spillerne seg opp for å lytte til hymnen mens kamera beveger seg forbi spiller etter spiller. Alt dette skjer hver eneste kamp, hver eneste runde turneringen gjennom.
I finalen legges det også til et nytt element, nemlig mystikken rundt pokalen.
Les mer om dette her: Presten som gjorde Champions League til en pengemaskin
The Holy Cup
Det er ikke tilfeldig at pokalene ser ut som gjør. Trofeer har sin opprinnelse fra kriger, hvor seierherrene tok taperens eiendom (eller til og med kroppsdeler!) som synlige bevis på sin seier. Seinere når man også delte ut premier i mer vennskapelige kappestrider så ble kalker eller krus mer og mer vanlig. Ofte var de også blitt brukt i kirkene som nattverdskalker. På grunn av hvordan nattverdsritualet utviklet seg, så fikk kalken en særegen plass. De ble derfor også pent utsmykket og var noe av det mest verdifulle som fantes av gjenstander i en by. Utover på 1800-tallet da idretten (slik vi kjenner den i dag) oppstod, så var kirken og kristen tekning sentrale i å begrunne hvorfor man skulle drive idrett og menighetene og organisasjonene var aktivt med på å opprette klubber og idrettslag.
Dette gjaldt også for jødiske idrettslag: MACCABI: Israels evige helter
Dette forklarer nok også hvorfor pokalene selv i dag overrekkes og behandles slik de gjør.
Nattverden regnes som et av de viktigste hellige handlingene (sakramentene) i kristendommen, innstiftet og innført av Jesus selv.
I den natt da Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, 24 takket, brøt det og sa: «Dette er min kropp, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 25 På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Hver gang dere drikker av det, gjør det til minne om meg!» 26 1 Kor. 11,23-25.
For her starter likhetene.
Når seieren i en cup eller turnering er sikra, så rigges det umiddelbart opp til pokalutdelingsseremoni. På samme måte er det i gudstjenesten. Under salmen før nattverd tar presten på seg messehagelen som brukes under nattverden, og gjør klar elementene, brødet og vinen slik at alt er klart.
Deretter får alle spillerne sine medaljer før det er kapteinen som mottar trofeet på vegne av laget. De andre kan løfte den de også, men alltid etter at kapteinen har gjort det først. I nattverden er det kun presten som kan innvie nattverden og underveis også da løfte kalken på vegne av menigheten. Senere når vinen deles ut, er det gjerne en annen frivillig medliturg som holder kalken, mens presten holder brødet (oblatene). Selve innvielsen er strengt forbeholdt presten. Det er her det i kirken begynner å bli kronglete (og ikke minst kranglete), men konseptet er som regel det samme. Kalken løftes for å bekrefte/tydeliggjøre det som allerede har skjedd. I fotballen er det for for å stadfeste seieren, for kirken er det for å tydeliggjøre for alle at her er en forandring skjedd. Ikke fra tapere til vinnere, men fra vin til blod. Kristus er tilstede!
Mange av lagkapteinene velger også å kysse pokalen før den løftes, dette er også en skikk som gjøres i noen kulturer i forbindelse med nattverden.
Så neste gang du er på gudstjeneste og ser presten løfte pokalen, så kan du tenke på det. Nå er seieren virkelig sikret!
Fotballguden 