ISRAEL/PALESTINA: Hvordan vil konflikten prege fotballen?

Israel/Palestina-konflikten preger norsk offentlighet, juleselskaper og alle de tre største verdensreligionene. Nå er også konflikten på full fart inn i toppfotballen. Det er det flere grunner til.

Palestina ble fullverdig medlem av FIFA i 1998. Det har vært vanskelig for det svært prøvede folket å stable et fotball-lag på beina. Likevel klarte de utrolig nok å kvalifisere seg til Asiamesterskapet i 2015. Det endte med 0 poeng og -10 i målforskjell, og er det største avtrykket Palestina har gjort i verdensfotballen. Helt til VM ble arrangert i Qatar vinteren 2022.

Les mer om Palestina som land og fotballnasjon her: FASTEAKSJONEN 2023: Fotball-landene bak bistanden – Palestina

Ikke fordi de deltok, men fordi de likevel var så til de grader tilstede. For selv om regnbueflaggene effektivt ble luket bort fra tribunene, så var det Palestinske flagget å se overalt.

The Guardian journalisten Michael Safi mente at dette var et utrykk for en arabisk/muslimsk-folkelig protest mot mange av deres lands nylige avtaler med Israel.

Støtte og solidaritet med den okkuperte befolkningen i Palestina er viktig for mange muslimer, uavhengig av retning og nasjonalitet. Og ble en viktig del av den foreningen av arabiske og muslimske land som VM i Qatar faktisk var.

Denne sommeren skulle Palestina indirekte prege nok er VM.

Israelsk deltagelse får store konsekvenser

For sommeren 2023 er det igjen klart for VM, denne gangen for U20 og nå er også Israel kvalifisert. Det skapte rabalder.

Vertsnasjon Indonesia er i folketall verdens største muslimske land. De har vært en aktiv kritiker av staten Israel og okkupasjonen av Palestina. De har ingen diplomatiske forbindelser med Israel og har skrevet dette i sin grunnlov:

«Uavhengighet er en grunnleggende rettighet for alle nasjoner, og enhver form for fremmed okkupasjon bør ikke få eksistere på jorden, da det ikke er i samsvar med menneskeheten og rettferdighet.»

Kilde: Wikipedia

Da Israels U20 lag kvalifiserte seg til VM skapte dette store reaksjoner både blant befolkningen og opposisjonen i Indonesia. Flere krevde at Israel skulle nektes å delta i turneringen. Presidenten i landet, Joko Widodo prøvde i sin tale til folket 28. mars i år å roe gemyttene. Og argumenterte med at idrett og politikk ikke skulle blandes, og at landet som arrangør også hadde forpliktelser ovenfor FIFA. Likevel valgte flere politikere og guvernører å stå på sine krav, blant annet ved å peke på FIFAs dobbeltmoral. Hvorfor skal Russland nektes å delta i konkurranser mens Israel får lov?

Det endte til slutt med at FIFA valgte å fjerne Indonesia som arrangør og dermed også deres U20-lag fra turneringen. Bare uker før turneringen skulle starte!

Til stor skuffelse for Indonesias unge lovende fotballspillere. Som hadde forberedt seg i flere år i håp om at turneringen skulle kunne bli et livsforvandlende utstillingsvindu for dem.

Argentina overtok som arrangør og turneringen gikk som vanlig. Det som imidlertid var veldig uvanlig var Israels utrolige suksess.

Israelsk gullgenerasjon på vei?

Gruppespillet startet dårlig med tap 1-2 for Colombia. Deretter ble det bare 1-1 mot Senegal, før seieren kom mot Japan med 2-1. Siden Japan slo Senegal var Israel dermed videre. I første utslagskamp ble Usbekistan slått knepet 1-0 før det virkelig ble et mirakel i kvartfinalen. Forhåndsfavorittene Brasil ble slått 3-2 etter ekstraomganger. En vanvittig dramatisk og imponerende prestasjon.

Det ble dessverre tap i semifinalen mot Uruguay (som til slutt vant turneringen), men de sikret til slutt en helt uventet bronsemedalje etter å ha slått Sør-Korea 3-1.

Bronse ble det også utrolig nok i sommerens U21-EM. Der kom de videre fra gruppespillet på bekostning av Tyskland, før vertsnasjon Georgia ble slått på straffer i kvartfinalen. I semifinalen var England (som også vant turneringen til slutt) overlegne med seier 3-0. Uansett betydde dette at Israel hadde sikret seg sin andre U-bronse for sommeren.

Kan Israels suksess skape rabalder?

Både U20 og U21 laget var stort sett preget av spillere fra hjemlig liga, men med sommerens prestasjoner vil det være nærliggende å tro at også større klubber følger med.

Kanskje er dette også et tegn på at israelsk klubbfotball er på vei opp og frem. I 2022/23 utgaven av Champions League var Maccabi Haifa tilbake etter flere år i Europa League.

Les mer om Maccabi Haifa og bakgrunnen for navnet her: MACCABI: Israels evige helter

Selv om det ble flere stortap mot Benfica og PSG, ble det også en seier hjemme mot Juventus. Gruppespillet ente dermed med bunnplassering og kun 3 poeng. Likevel viser dette at Israel er på vei også i det gjeveste selskapet.

Det samme gjelder for A-landslaget. I forrige runde av Nations League rykket de opp til A-pulja foran Island, Albania og Russland (som ble strøket). Dette gir de garantert en playoff-plass til EM 2024, om de ikke kvalifiserer seg på vanlig måte. Det kan de godt gjøre. I skrivende stund ligger de på 3. plass kun ett poeng bak Romania og sikker plass i neste sommers EM i Tyskland. Dermed kan det fort bli et etterlengtet mesterskap på Israel, med utvidelsen av VM i 2026 er også det innen rekkevidde.

I sommer sikret lagets store stjerne Manor Solomon seg en overgang til Tottenham. Gitt U-lagenes prestasjoner i sommer kan det muligens bli flere store overganger?

Les om Tottenhams jødiske historie her.

Alt dette tart i betraktning blir det svært spennende å se hvordan Israel/Palestina konflikten vil prege fotballen i årene som kommer. Gjennom arabiske staters eierskap av flere store europeiske klubber, vil det bli interessant å se hvordan dette spiller seg ut i møte med israelske spillere og lag. Og ikke minst hvordan FIFA vil håndtere liknende Palestina-støtteaksjoner som i Qatar om Israel selv deltar i fremtidige mesterskap.

I de to kampene mellom Maccabi Haifa og PSG i Champions League fikk vi kanskje se hvordan fremtiden vil bli. PSG ble ilagt bot av UEFA på grunn av fansens mange Palestina-bannere. Maccabi-fansen svarte med å bue på Maroccaneren Achraf Hakimi hver gang han hadde ballen. Dette fordi han åpent har støttet Palestinerne. Uansett, hvordan det utarter vil konflikten prege fotballen i mange år fremover.

Publisert av Jacob Breda Antonsen

Fotballguden er en blogg om fotball, religion og tro. Den drives av meg, Jacob Breda Antonsen som til daglig jobber som prest i Den norske kirke.

Legg igjen en kommentar

Design a site like this with WordPress.com
Sett i gang