Det som startet med en liten gjeng prestestudenter som ønske å heie og lage leven på tribunen, har utviklet seg til å bli landslagets offisielle supporterklubb. Her er deres historie.
La oss starte fra starten.
Bare en kort gå tur fra NRK og Marienlyst, vegg i vegg med Chateau Neuf og med orkesterplass over Friggbanen ligger det en gammal murstein av en skole kalt MF vitenskapelige Høyskole for teologi, religion og samfunn (tidligere Menighetsfakultet). Det er her flesteparten av Norges prester får sin seks års lange utdanning, men utrolig nok også stedet hvor Landslagets offisielle supporterklubb; Oljeberget har sin opprinnelse.
Med en liten men «brukanes» gymsal i kjelleren og med klasseromsvinduer vendt ut mot banen ligger alt rette for at morgendagens prester skal la Gud være Gud, Bibelen være Bibelen og Hebraisk være dritvanskelig for å isteden kaste bort verdifull lesetid med ballbehandling med gutta.
Slik var det også i 1993, hvor «fotballgjengen» også hadde kommet seg på kamp; Norge mot San Marino. Det ble en kveld for evigheten, Norge vinner 10-0 og gutta fra MF blir revet med. De forteller at de blant annet ropte «Gi Erik stol!» for å underholde en arbeidsløs Erik Thorstvedt i det norske målet. Opplevelsen gav mersmak, og de klarte stadig å mobilisere flere medstudenter. Til slutt var de nærmere 200 stykk som gikk i «prosesjon» (selvfølgelig) opp fra Menighetsfakultet til Ullevål for å lage liv og røre.
Tidligere formann Geir Holberg forteller selv om dette i episode 2 av den fabelaktige podkasten Heia Norge (2019), laget av Sindre Leganger.
I de neste årene er Oljeberget med på å prege stemninga på de norske kampene, men i takt med at flere og flere blir ferdig utdannet og begynte sitt virke som prester, så ble supporterklubben lagt ned i 1997.
Før studenter fra MF igjen begynte å møte opp på Ullevål i 2007.
Fides – Caritas – Spes
Av naturlige årsaker skal man ikke lete lenge for å finne bibelsk og kristen symbolikk hos Oljeberget. I tillegg til å spille på Norge som oljenasjon, er Oljeberget stedet hvor Jesus blir forrådt og tatt til fange i påsken. Geir Holberg forklarer navnet med at det bibelske oljeberget var et sted der store ting skjer. Et sted for dramatikk, et sted for historiske hendelser som ender i lidelse, død men også til slutt i seier.
På 90-tallet var også de kristne landslagsprofilen Rune Bratseth klubbens høye beskytter, og Jan Åge Fjørtoft var æresmedlem.
I logoen kan vi også skimte 3 ord i snirklete skrift; Fides, Caritas og Spes. Dette er selvfølgelig skrevet på kirkespråket Latin og på norsk blir det tro, håp og kjærlighet.
Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.
1.Kor, 13,13
Ordene har blitt sentrale både i kristen symbolikk og i ritualene. Teksten leses både i bryllup og i begravelser. Men passer selvfølgelig også like godt til å beskrive troen, håpet og kjærligheten Oljeberget føler for det Norske landslaget.
Ikke som andre supportere
Selv om mange av medlemmene i Oljeberget nok fortsatt er tilknyttet kristne miljøer, så er supporterklubben ikke lenger like knyttet til MF som den var. Likevel fortsetter Oljeberget med å være en annerledes supporterklubb, i alle fall en litt mer «uskyldig» supportklubb. Sangene handler om «Heia Norge!» (eventuelt Olè), eller om at Norge skal score mål. De er tett knytta til NFF (som offisiell supporterklubb) og ulikt de fleste andre supportermiljøer i Norge har Oljeberget ikke aktivt støttet boikott av VM i Qatar. Isteden støtter de opp om markeringene til Amnesty, Landslaget og NFF. Blant annet gjennom bannere fra Amnesty og plakater av hender som spiller på en av stuntene Landslaget har hatt underveis i kvalifiseringen.
VM i Qatar er også grunnen til at Oljeberget nå er den eneste supportergruppa i Bama-svingen. Tidligere sto NSA (Norsk supporter allianse) også på dette feltet, men de sto adskilt. Oljeberget oppe i det ene hjørnet og NSA i det andre (senere bak målet). Etter at Fotballtinget ikke gikk inn for boikott av Qatar VM, valgte isteden NSA å boikotte alle Norges kamper i kvalifiseringen.
Hør mer om de 2 supporterklubbene her og forholdet dem imellom:
Dermed har Oljeberget nå fått hele kortsiden for seg selv. Når Ullevål de siste kampene igjen har blitt fullsatt, har Oljeberget igjen vist seg fra sin beste side. De er flere og mer engasjerte enn på lenge. De leder an publikum og har blitt en drivende kraft for stemningen på tribunen. Noe som de siste kampene har blitt trukket frem både av spillerne og av media. I kampen mot Latvia var også den omdiskuterte bølgen borte.
Dette skal de ha «cred» for, selv om de neppe vil bli anerkjent fullt ut som «ekte» supportere av deler av fotballmiljøet. På mange måter er Oljeberget likevel den perfekte supporterklubben for landslaget. I en ramme som er mer kommersiell og familiefokusert enn noen annen fotballarena i Norge, har de likevel klart å få folk med. Event-preget på Ullevål er påfallende, og mye av supporterkulturen er «konstruert» av NFF. Masse produserte skjerf og flagg ligger klare på setene, og P4-profil Michael Andreassen maner publikum til sang til og med underveis i «Alt for Norge». Da er det godt å ha en supporterklubb som tross alt er drevet på frivillig basis, av noen som med hele sitt hjerte stiller opp i tykt og tynt, og som tro, håper og elsker det norske landslaget uansett.
Fotballguden 