Vi har blitt vant til å tenke på Paul Pogba som en frisyrefiksert, pengefokusert humørspiller, som ikke forstår hva det innebærer og spille for Manchester United, som ikke forstår hva det innebærer å være en leder.
I kampen mot Tyskland beviste han igjen, at det nok heller er «vi» som ikke forstår ham.
Sannheten om Pogba
For sannheten er at vårt bilde av hvem Pogba er, kun baseres på hva vi ser, ikke på hva vi faktisk vet om Pogba som privatperson. I virkeligheten er Pogba like religiøs som Kaka og like familiekjær som Paul Scholes. Og som spiller på nivå med dem begge.
I podcasten LifeTimes fra 11. juni 2019 forteller Pogba inngående om sin oppvekst, sine idoler, forholdet til Manchester United og sin muslimske tro.
Pogba har som mange andre i den franske troppen vokst opp i en av forstedene til Paris. På de betonglagte gatebanene utviklet han sin unike stil og teknikk. Hans forbilder var Henry, Zidane, Ronaldinho og sist, men ikke minst Djibril Cissé. På banen kan vi i dag skimte drivet til Henry, teknikken til Zidane, smilet til Ronaldinho og stilen til Djibril Cissé, som også var kjent for sine utallig blekede sveisvarianter.
Allerede som 16 åring gikk veien videre til Manchester og akademiet til United. Sammen med blant annet Mats Møller Dæhlie, som snakket svært varmt om sin gamle lagkompis i P3s Heia Fotball. Han gikk fra spiss til sentral midtbanespiller og lærte seg å bli en lagspiller av den engelske skolen, samtidig som han beholdt finessene fra gata. Han var med på United reservenes første seier i FA Youth Cup siden «class of 92». Likevel fikk han ikke sjansen på A-laget. Dermed gikk turen til Juventus, hvor han raskt fikk sitt gjennombrudd.
Men han glemte aldri den engelske storklubben som fostret ham opp. I intervjuet med LifeTimes forteller han hvordan han som ivrig FM-spiller pleide å hente seg selv til United, og gleden var stor da han i 2016 fikk vende hjem som tidenes dyreste spiller (på det tidspunktet), for å bringe suksess til klubben han vokste opp i.
Han scoret i debuten, men etter det har inntrykket vært at franskmannen ikke har kommet med så store bidrag som man kunne forvente.
Det franske brorskapet
I United er han «påfuglen» som representerer noe annerledes, både på og utenfor banen. Både fotballmessig, kulturelt og religiøst. I Frankrike er han bare en av gutta.
I den fantastiske dokumentaren «Les Bleus: Another history of France» (som dessverre ikke er tilgjengelig på Netflix lenger) får vi se hvordan det franske samfunnet og det franske landslaget går hånd i hånd. Blant annet hvordan mestrene fra 98 banet vei for det flerkulturelle Frankrike med tilnavnet «Black, white, arab». Da var Pogba bare 5 år. For han er det da det eneste han noen gang har kjent til. Både landslaget og kompislagene på gata så helt like ut. De siste 10 årene har også en rekke franske landslagsspillere konvertert til Islam, med spillere fra alle de tre båsene i den tidligere nevnte «Black, white, arab»-inndelingen representert. Frank Ribery valgte å bli muslim da han giftet seg med sin fransk-algeriske kone Wahbia Belhami. Det samme gjaldt Barcelona-backen Eric Abidal som konverterte fra katolisismen til Islam. De to inspirerte også Thierry Henry til å gjøre det samme.
Også på dagens landslag er det flere troende muslimer. En av dem er Pogba.
I LifeTimes-intervjuet forteller han åpent og ærlig om sin vei til tro, og hva den betyr for ham. Selv om moren hans er muslim, så har han ikke hatt en muslimsk oppvekst. Han kom til tro i etterkant av å ha hvert med å be sammen med flere av sine muslimske kamerater. Dette ble en livsendrende opplevelse for ham, og beskriver at han kjente på en enorm følelse av godhet. I etterkant satt han seg ordentlig inn i Islam. Han begynte og be 5 ganger om dagen, og også før hver kamp. Han forteller også hvordan koranen gir han veiledning til alle livets sider, og hvordan fokuset og målet om etterlivet er et bærende perspektiv i hans liv. Troen hjelper ham ikke bare å fokusere på å bli en bedre spiller, men på å bli et bedre menneske.
Uten å vite noe ting som helst om hvordan Pogbas tro tas hensyn til eller oppfattes i United, så er det for meg helt klart at det religiøse og kulturelle båndet mellom de franske lagkameratene er noe helt spesielt. Islam knytter det franske laget sammen. Det så vi blant annet med Pogbas pilegrimstur til Mekka, som han tok sammen med landslagskompis Kurt Zouma.
Jeg tror at Paul Pogbas imponerende spill for den franske landslaget ikke er et så stor mysterium som mange skal ha det til. Jeg tror det bare er nok et bevis på hvor avgjørende det kan være for prestasjonene på banen, at man føler seg hjemme både kulturelt og åndelig.
Fotballguden 