Pave Johannes Paul IIs sitat: «Av alt ubetydelig i verden, er fotball det viktigste», har blitt en måte for alle oss som elsker fotball og forklare hvor viktig fotball egentlig er, samtidig som vi setter en nødvendig grense. I går fikk vi oppleve hvor fort den grensen kan krysses, både frem og tilbake.
Det blir alvor
For fotball var viktig denne lørdagskvelden. Danmarks svært spennende lag skulle spille sin første mesterskapskamp på hjemmebane mot et Finland-lag som skulle spille sin først mesterskapskamp noensinne. Dett var stort. De finske spillerne smilte fra øre til øre fra nasjonalsangen ble spilt til langt ut i første omgang. Et nesten fullsatt Parken var i ekstase. Danmark kjørte kampen, men det var likevel jevnt. Duellene var knallharde og blodet sprutet. I det den tredje finske spilleren på kort tid lå nede, så begynte det danske hjemmepublikummet å pipe. Få minutter senere går en dansk spiller i bakken, da blir det bare stille.
På under ett sekund skrus alt om, fra full kampmodus til full beredskap. På et øyeblikk gikk fotballen fra å bety alt, til å være det absolutt mest ubetydelige i hele verden. I det de danske lagkameratene dannet en ring rundt Christian Eriksen, så ble også alle vi som satt sjokkerte hjemme og så på en del av det hele. Noen av oss fulgte med, noen av oss vendte oss bort, noen av oss ba og håpet på det beste, og absolutt alle ble sterkt berørt av det vi plutselig ble vitner til.
Sekundene gikk uendelig sakte, ordene ble så enormt tomme. Helt til fotballen og livet slo tilbake.
«Vi er røde, vi er hvite, vi står sammen side om side»
Som så mange ganger før når tragedien rammer fotballen, så var det tribunen som tok ansvar når alle andre ord ble betydningsløse. Først kunne vi høre hvordan de danske og finske supporterne vekselsvis sang Christian Eriksens navn. Så tok danskene sin «Alt for Norge», den danske VM-sangen fra VM i 86 «Vi er røde, vi er hvide» og gjorde den litt utdaterte 80-talls synthlåta mer aktuell enn noen gang. Refrenget runget igjen og igjen: «Vi er røde, vi er hvide, vi står sammen side om side». Ingenting annet kunne beskrive det vi alle nettopp hadde sett.
Traume sitter i
2 timer senere var fotballen igjen tilbake og påberopte seg viktighet. Eriksen var meldt våken, stabil og talefør. Med ett var spørsmål om liv og død igjen byttet ut med spørsmål om presshøyde og Finlands manglende gjennombruddshissighet. For mange av oss var det vanskelig å henge helt med på det skiftet. For de danske spillerne var det umulig.
Det ble sagt at de ønsket å spille, at de hadde snakket med Christian, at de skulle spille for Christian. Likevel er det som oftest umulig å få kroppen til å lystre hode når noe så traumatisk har skjedd. For i det de danske spillerne instinktivt valgte å være så nærme det som foregikk, så fikk de seg en støkk som umulig blir borte på bare to timer. De så hvordan deres lagkamerat og venn ble borte, de hørte lyden av hjertekompresjonene, de hørte lyden av hjertestarteren. De ble alle traumatisert.
Hva er en traumatisk hendelse?
Ordet traume betyr skade eller sår. Når vi snakker om psykologisk traume, mener vi en type hendelse som kan føre til psykiske skader som plager den berørte i ettertid. Det finnes mange forskjellige definisjoner av traumatiske hendelser, men felles for de fleste er at traumer:
- Kommer plutselig, er ukontrollerte og overveldende,
- Vekker som regel en ekstrem følelse av hjelpeløshet og redsel
- Er ofte en trussel mot liv og helse
- Kan føre til at du blir alvorlig skadet
- og/eller rammer andre slik at du blir vitne til alvorlig overgrep eller andres lidelse eller død.
Hentet fra psykologforeningen.no
Hva er viktig?
Det burde vært helt unødvendig å minne om at dette ikke ble en vanlig kamp etter dette. Danmark var ikke svakere enn forventet, straffesparket var ikke svakt tatt. De var traumatisert og ble tvunget til å være på sitt sterkeste, når de var på sitt svakeste. Den kunne ikke gå.
Kanskje er mesterskapet helt kjørt for Danmarks del, kanskje klarer de å komme over det som har skjedd på rekordtid. Men viktigst av alt, kanskje kommer en av Skandinavias beste spillere gjennom tidene aldri til å kunne spille fotball igjen.
Fotballen er ikke viktigst helt enda.
Fotballguden 
2 kommentarer om “EM: «Vi stod sammen, side om side»”