EM 2024: Depay – Tilbake med Gud på laget

På et spennende Nederland er det fremdeles Memphis Depay som leder an offensivt. Etter nedturen i Manchester United kom han tilbake, bedre og mer kristen enn noen gang.

I hans biografi Heart of a Lion forteller Memphis Depay historien om hvordan han kjempet seg gjennom en tøff oppvekst, inn på A-laget til PSV, gjennombruddet, nedtur i United og hvordan veien tilbake til Gud ble veien tilbake til toppen av internasjonal fotball.

Gutten som trikset i kirken

Memphis Depay vokste opp i Moordecht og ikke minst i kirken. I boken forteller Memphis om hvordan han pleide å trikse rundt med ballen i midtgangen underveis i gudstjenestene, helt til de andre i menigheten fikk nok. Da tok mamma affære, skulle de være en del av kirken måtte det være plass til Memphis. Det var ikke bare i kirken Memphis sin oppførsel skapte problemer, både på skolen og i barndomsklubben tok det ikke lang tid før lærere og trenere så seg lei på guttungen som var så flink, men samtidig SÅ mye.

Sannheten var at Memphis tidlig i livet måtte oppleve en rekke hendelser som det skulle ta ham lang tid å prosessere. Memphis var liten når forholdet mellom hans ghanesiske far og moren tok slutt, men han rakk dessverre å oppleve farens enorme sinneutbrudd som blant annet medførte at han knuste familiens akvarium med bare hendene. Likevel skulle alt bli enda verre når moren til slutt fant seg en ny mann med flere egne barn. De giftet seg, flyttet inn i huset og ble en stor familie. Dette ble et mareritt for dem begge. Stesøsknene rottet seg mot Memphis og lot ikke muligheten gå fra seg for å la ham gjennomgå både fysisk og psykisk. Dette førte til at han rømte inn i seg selv, snakket ikke om det til noen og i lengre perioder satt han bare under pulten i klasserommet på skolen. Da moren til slutt kom seg ut av det skadelige ekteskapet fikk hun behandling på institusjon et helt år, mens Memphis ble tatt hånd om av sine besteforeldre. Utrolig nok fortsetter Memphis å imponere på fotballbanen.

Misforstått

For selv de enorme prøvelsene de begge ble utsatt for, så sluttet aldri moren og innprente i den unge Memphis Depay at han var spesiell, at han hadde noe spesielt og at Gud hadde noe stort i vente for ham, så lenge han var seg selv. Og det var han både på banen og utenfor banen. På godt og på vondt. Han var rett og slett seg selv 110%. På banen gjorde det ham til et ekstraordinært talent, utenfor ble problemene endeløse. Memphis skjøt når ingen andre skjøt, driblet når ingen andre driblet, men han kjeftet også tilbake på de voksne når ingen andre gjorde det og brøt regler som ingen andre brøt. Oppsiden var likevel så stor at Memphis sin karriere raskt skjøt fart. Fra juniorlaget til Sparta Rotterdam, til juniorlaget til PSV og så til slutt A-laget. Fra innbytter i PSV til målscorer for Nederland i VM i Brasil i 2014, før han førte PSV til ligatittel og seg selv til Manchester United.

Nå lå alt til rette for Memphis, og med drakt nummer 7 skulle han bli en av verdens største stjerner. Det ekstraordinære talentet som igjen skulle føre United til storhet …

Så var det alt dette andre da.

Memphis har aldri sluttet å stå opp for seg selv, vise hvem han er og hva han er opptatt av. Dette har gjort ham til en av mange ofre for fotballens mer smålige forestillinger. Små ting blir fort store. Ubetydelige ting kan fort bety alt. Som et ungt talent skal du vise ydmykhet og måtehold, du skal gjøre deg fortjent til å synes. Gjennom oppveksten måtte Memphis score 5 mål i en kamp for å stoppe trenernes sutring om hans rosa sko. I Nederland ble det stor nasjonal debatt etter at Memphis møtte opp til landslagssamling iført hatt. I United var det hans Rolls Roys som vekte harme både hos de etablerte stjernene og hos journalistene. Når du slenger på hans innsats for å bli anerkjent rap-artist, ble det nesten for lett å lage et bilde av Memphis Depay som en umoden, useriøs og egoistisk spiller. Det ble en ond sirkel. Memphis måtte overbevise sine autoriteter at han var moden nok til å få den plassen i laget han trengte for å lykkes. Isteden ble han satt til å ta dype defensive løp, eller som det som oftest ble, på benken. I kulissene og på treningsfeltet jobbet imidlertid Memphis knallhardt som han alltid har gjort, slik at de ikke lenger skulle ha noe valg. Han fulgte ordre fra både Van Gaal og Mourinho, hadde eget privat treningsopplegg og prøvde alt for å bli den spilleren de ønsket han skulle bli. Slik gikk det aldri. Det eneste han lyktes med var å miste seg selv.

Tilbake til Gud – #BADTTW

I perioden Memphis er i United er det mange løse brikker i livet og fortiden som han må streve med for å få på plass. Han velger å spille med Memphis på drakta, som en måte å markere avstand til faren sin. Han forlover seg, men bryter senere forlovelsen, og han strever med å tilpasse seg en helt ny hverdag utenfor Nederland.

Det er først når ting har blitt så mørkt at han flyr på bestevennen sin hjemme i leiligheten, at ting snur. Det ble for mye. Grunnene er nok mange til at Memphis aldri ble den suksessen man hadde håpet i United, men for Memphis selv handler det bare om EN ting. Han hadde glemte Gud.

Denne erkjennelsen førte til en rekke endringer ikke bare i Memphis sitt liv, men også for hans karriere. Han begynte og be og lese i bibelen jevnlig, og la planer for å la seg døpe (for andre gang) i Jordanelven (elven hvor Jesus lot seg døpe) av den amerikanske kjendispastoren T.D. Jakes. I boken sin skriver han:

«My second baptism is the next step on that path, towards a life in which the spiritual becomes more and more important an wordly expectations become less and less important.

Han møter faren sin igjen, og drar til Ghana for å virkelig ta sine afrikanske røtter på alvor. Her besøker han fangehullene hvor slavene ble holdt før de ble sendt til Amerika, men også sin ny etablerte veldedighetsorganisasjon som arbeider for at blinde og døve barn i Ghana skal kunne drive med idrett. Han begynner også å satse fullt på musikk og lanserer sin egen kleskolleksjon. Alt er kretset rundt hans nye filosofi: «Blind and deaf to the world, all glory to God». Dette er også budskapet bak hans nye faste feiring. Han putter fingrene i ørene med lukkede øyne før han peker begge fingre mot himmelen. Han tilhører Gud, hva resten av verden måtte mene bryr han seg ikke om.

Tilbake på topp

Dette er også grunnen til at han havner i sin nye klubb Lyon. Teamet rundt Memphis leier inn et scoutingselskap for å finne den perfekte klubben for han og hans ferdigheter. En av dem er Lyon. Der blir han den soleklare eneren. Han flyttes fra vingen til midtspiss, en endring som også gjøres på det nederlandske landslaget etter at Ronald Koeman ble sjef før forrige EM. Nederland gjør suksess både i Nations League og i EM-kvalifiseringen.

Suksess ble det også i Lyon. Memphis ledet sensasjonelt franskmennene til semifinalen i Champions League i 2020, og endte på 21 ligascoringer i sesongen 21/22, bare slått av Mbappe. Han var også meget god for Nederland i EM 2020, med 2 mål og 2 assist.

Etter at Memphis Depay vendte fokuset sitt tilbake til Gud, har det bare gått oppover. Selv om tvilerne er helt sikkert fortsatt mange, lukker han bare øyne og ører og kjører på. I boka skriver han at hans mål er å lykkes som musiker, filmstjerne, vinne Ballon d’or og spille for Real Madrid (spørs om det ryker nå). Mye kan sies om Memphis Depay, men troa den har han i alle fall på plass. På Gud og på seg selv.

All glory to God!

Publisert av Jacob Breda Antonsen

Fotballguden er en blogg om fotball, religion og tro. Den drives av meg, Jacob Breda Antonsen som til daglig jobber som prest i Den norske kirke.

Legg igjen en kommentar

Design a site like this with WordPress.com
Sett i gang