I kveld braker det endelig løs, Tyskland mot Skottland i EM 2024s åpningskamp. Men like sikkert som at tribunene fylles av fulle kiltkledde skotter er det at vi alle dessverre må kjede oss igjennom en helt meningsløs åpningsseremoni. Hvorfor er de alltid så kjedelige?
Som prest vil jeg påstå at jeg kan et og annet om seremonier. Det utgjør store deler av jobben min, og jeg tror derfor at jeg også har funnet svaret på hvorfor ingen bryr seg om åpningsseremoniene i store mesterskap. Det er fordi ingenting egentlig skjer.
DET SKJER JO INGENTING!
For når jeg har seremonier i kirka så skjer det en hel del. Vann øses over barnehoder, jord kastes på kister, ringer settes på fingre. Uansett om det er dåp, begravelser eller bryllup, så er det alltid noe som skjer, noe som må bli gjort.
Det er jo det som FAKTISK er en seremoni. Som wikipedia definerer det:
En seremoni (jfr. lat. caerimonia, “respekt, ærbødighet (overfor gud, person eller ting); ritus”) er et sett av handlinger som blir utført på en måte som alle tilstedeværende deltakere er enige om eller kjenner til på forhånd. Formålet med seremonien er å danne ramme rundt en handling der en deltaker utfører denne for eksempel ved å deklamere et stykke tekst og derigjennom gi enkeltdeltakere en ny (eller fornyet) status. Resten av deltakerne er til stede for å kunne stadfeste at handlingen er utført.
Seremoniens store styrke er kommunikasjonen. Ritualer er handlinger som sier noe utover seg selv, som kommuniserer et viktig budskap gjennom det vi gjør. Som et slags eget språk, som løfter opp og gir verdighet som blir forstått uansett hvilket språk vi snakker.
Egentlig er fotballen ganske gode på ritualer, og i mange tilfeller har man rappet direkte fra kirken. Jeg har tidligere skrevet om hvordan nattverden inspirerte pokalenes utseende og hvorfor de løftes av vinnerlaget:
CHAMPIONS LEAGUE: Nattverd og pokalløfting
Eller hvordan reklamebyrået bak omleggingen fra Serievinnercupen til Champions League, brukte religiøse hymner og symbolikk som inspirasjon for å løfte turneringen til et nytt nivå:
Presten som gjorde Champions League til en pengemaskin
Men når det gjelder åpningsseremoniene er dessverre alt dette glemt.
Avdanka artister, kulturell historisk dans, ballonger og dumme kostymer gjør det ikke til en seremoni. I det minste kan man gjøre det like syrete som E-type i 2000, da var det i det minste litt gøy.
VI VIL SE ILDEN LYSE!
Som sagt, det må skje noe for at en seremoni skal føles meningsfull for oss. I OL har de skjønt det. Faktisk er åpningsseremonien en av de mest sette sportsbegivenhetene i verden, selv om det tar en hel dag (!), før idretten i det hele tatt begynner. Så hva er det de gjør?
Seremonien i OL må faktisk sies å være en seremoni, spekket med symbolhandlinger.
Flaggene til deltakerne bæres inn i prosesjon. Hymner spilles. Eden avsies og seremonien absolutte høydepunkt…ilden tennes!
Det er spenning helt til siste slutt, hvem får den store æren av å tenne ol-ilden denne gangen. IOC har lyktes 100% med å løfte konkurransen til en høyere grad av status og viktighet. Og de hadde ikke klart det uten de religiøse ritualene.
For det var aldri «Se ilden lyse» Sissel Kyrkjebø sang på Lillehammer i 94. Det var den olympiske hymnen:
Ærverdige antikkens ånd olympiske skapar, du som vernar desse leikane,
stig ned til oss og vis deg.
Ja, sprei ditt gylne lys ikring
vår jord og over din himmel,
og ta imot vår helsing
til ære for deg.
Lat ditt lys få fløyme rikt
ned over fjell og dalar.
Velsign dei stolte leikar,
fyll dei med kraft og sjel.
Lat laurbærkransen med dei vakre blad
få krone sigerherrens hovud.
Ja, lat den beste vinne
og kron hans kropp og sinn.
Velsign oss her i dag,
du ånd, vår store far.
I fakkelens lys på fjellets topp
reiser vi eit tempel i antikkens ånd.
Til dette tempel strøymer inn
folk frå heile vår jord,
til dette tempel som er vigd til deg,
ærverdige ånd og skapar.
Hit kjem alle verdas folkeslag i dag (x2)
for å ære deg, antikkens ånd.
Heile vår jord – heile vår jord
vil helse deg, ærverdige,
heile vår jord.
Så får vi se hva tyskerne har satt sammen denne gangen, men det blir neppe en hymne. Dessverre.
Uansett… Happy EM!
Fotballguden 